Ukens refleksjonsspørsmål:

"Hva prøver kroppen din å si – som tankene dine saboterer?"

Mange tror at bekymring starter i hodet. Men ofte er det kroppen som roper først.

Et lite ubehag i magen. Et press over brystet. En uro du ikke helt klarer å forklare. Før tankene i det hele tatt har rukket å forme en setning, har kroppen allerede slått alarm. Men i stedet for å lytte, prøver vi å tenke oss ut av det. Og da begynner snøballen å rulle:

Kroppen føles urolig → Hjernen tolker det som fare → Tankene leter etter noe å bekymre seg for → Kroppen reagerer mer...

Denne onde sirkelen er det Sigurd kaller nevroplastisk bekymring. Det betyr at kroppen og hjernen begynner å tolke vanlige kroppslige signaler – som spenning, pust eller puls – som fare, uten at det finnes en faktisk trussel.

Og fordi hjernen vil ha en forklaring, begynner den å lete etter et problem. Kanskje begynner du å gruble over økonomien, helsen din, jobben eller barna – selv om ingenting konkret har skjedd. Det er ikke nødvendigvis problemet som startet uroen. Det var uroen som fant et problem.

🧠 Ukens indre hack fra Sigurd:

Neste gang du merker at tankekverna starter, ikke gå rett inn i tankene. Gå innover i kroppen. Still deg selv disse spørsmålene:

1. Hva føler jeg fysisk akkurat nå?

2. Hvor i kroppen sitter det?

3. Hva skjer med pusten min?

Ofte vil du oppdage at tankene bare er et ekko av en kroppslig spenning. Sigurds metode: Legg hånden over området hvor du kjenner uroen. Pust rolig inn mens du sier stille inni deg:

"Dette er bare en følelse. Den er ikke farlig."

Du trenger ikke å løse tankene dine. Du trenger å forstå kroppen din.

🛒 Ukens anbefalte ressurs:

🎧 Lydfilen: "Delta Sleep Guided Hypnosis: Deep Rest with Sigurd Stubsjoen"
Et enkelt og effektivt verktøy for å roe nervesystemet. På bare noen minutter lærer du kroppen å gå fra alarmberedskap til trygghet.

📍 Her finner du lydfilen (denne er på engelsk)

(Tips: Bruk den gjerne hver kveld før du legger deg – og når tankene spinner.)

💌 Ukens utfordring (valgfri):

Neste gang du kjenner på bekymring:

• Stopp opp.

• Spør: Hvor i kroppen kjenner jeg dette?

• Gi området et navn (f.eks. “knute i magen” eller “trykk over brystet”).

• Pust inn i det området. Tenk:

"Jeg ser deg. Du er her. Og det er greit."

Det å akseptere følelsen, i stedet for å løpe fra den, er starten på heling.

Hilsen Sigurd & Caroline