Er du plaget med konstant dårlig samvittighet? Du føler deg sliten og får ikke gjort nok. Du mister tålmodigheten og blir sint. Tidskabalen går ikke opp og du blir bare bleieskiftarbeider eller sjåfør. Du vet at dersom du ikke lykkes med å være forelder, kan det være din skyld at barnet ditt sliter som voksen. Du føler dette ansvaret, og det tynger.

Kanskje er dårlig samvittighet et godt tegn? Du har et brennende ønske om at ditt barn skal få det like bra, om ikke bedre, enn det du har hatt det. Samvittigheten din gjør at du konstant stiller deg selv følgende spørsmål: “Var det jeg gjorde nå riktig?”.

Jeg skal gi deg 3 generelle prinsipper som vil kunne hjelpe deg å avgjøre om det du gjør er bra for ditt barn, eller ikke.

Mennesker er født med evnen til å ta imot kjærlighet, oppmerksomhet og omsorg. Vi er sosiale skapninger og trenger hverandre for å bli trygge.

Prinsipp 1. Bruk mesteparten av tiden sammen med barnet til å virkelig se ditt barn

Jeg kan huske når sønnen min Agaton var litt over 2 år. Jeg åpnet kjøleskapet og da fikk han øye på en sjokolade. Han pekte og jeg forstod at han ville ha den. Jeg svarte, “Nei Agaton, den sparer vi til fest.” Agaton brast ut i gråt og jeg tenkte “Typisk trass alder!”. Jeg skulle til å snu meg vekk fra ham, for jeg ville ikke forsterke trassen. Men da jeg så på ham, oppdaget jeg at han ikke var sint, men veldig lei seg. Da tok jeg han opp og trøstet ham, uten at han fikk sjokoladen.

Gå ned på huk, få øyekontakt og se ditt barn. Følg med på ulike ansiktsuttrykk som lei seg, sint, avsky, glad, nysgjerrig.

Har du noen gang tenkt over hvorfor barn er så aktive?

Forklaringen ligger i at nervesystemet hos barn er skrudd sammen slik at de hele tiden skal utforske og finne ut av ting. Den ikke-viljestyrte delen av nervesystemet som gir oss energi, kalles det sympatiske nervesystemet. Barn er født med gassen på og ingen brems (eller evne til å finne ro). Barn blir først rolig når de får fysisk berøring, en god klem, eller en trøstende hånd fra foreldre. Fysisk berøring, uansett om barnet er glad, sint eller lei seg, er ekstremt viktig for en sunn utvikling.

Husk å skru av mobiler, TV og radio, og bare være sammen med barnet ditt. Lytt på hva de har å si. Barn sier mye morsomt og mye klokt. Dersom du er trøtt, gjenta det barnet sier inni deg. Dette vil hjelpe deg å holde fokuset.

Prinsipp 2. Se det unike ved ditt barn

Alle kjenner foreldre som lever gjennom sitt barn. Fotballspiller, skihopper eller forfatter er egentlig den voksnes drøm – og da presser de barna i den retningen. Vær bevisst på å unngå dette. Barnet ditt er ikke en forlengelse av deg selv.

Ja, det er viktig at barn lærer å gjennomføre det de har begynt på. Om det er piano, svømming, fotball eller liknende, slutter vi ikke midt i sesongen. Dersom barnet må gjennomføre, vil dette lære barnet å tenke nøye gjennom hva det sier ja til. Dessuten vil det hjelpe det å finne ut hva det virkelig liker å gjøre. Når det gjelder lagsport, er det mye læring i å ikke sviktet laget sitt. Det finnes selvfølgelig unntak, men da skal det være godt begrunnet for å slutte midt i sesongen.

På skolen vil du se hvilke fag barnet er flink i og hvor lett det lærer. På fritidsaktiviteter vil du se hvor lett de tar ulike ting. Følg også med på det sosiale, om barnet ditt er flink til å få seg venner, leke med andre og viser selvkontroll over vonde følelser. Dette sammensatte bildet vil fortelle deg hva ditt barn har talent for. Barnet ditt, som alle andre, vil ha sterke og svake sider og det er din oppgave å se dette og forsterke opp det som er positivt og rette opp i det som er en svakhet.

En mamma kom til meg med et barn på 9 år som het Pål. Pål var litt for lite empatisk og ble lett veldig sint som resulterte i utagering både hjemme og på skolen. Det er vanskelig å si om problemene til Pål skyldtes det at foreldrene var skilt og hadde veldig forskjellige grenser, eller om barnet hadde dette som en del av sin personlighet. Men etter god veiledning av begge foreldre klarte vi å hjelpe Pål å bli mer empatisk og få god kontroll over sinnet sitt.

Prinispp 3. Gode og aldersadekvate grenser

Når et barn er usikkert på hva det har lov eller ikke lov til å gjøre, vil dette skape frustrasjon og utrygghet. Ofte svarer vi nei uten å tenke over hvorfor vi sier nei. Husk å reflektere over hvorfor du har de reglene og grensene du har, og vær konsekvent. Tenk på det på følgende måte: alle handlinger medfører konsekvenser, gode grenser er til for å unngå negative konsekvenser.

Noen negative konsekvenser handler mer om de voksnes behov enn barnets behov, og dette kan være ok – men ikke alltid. For eksempel om du skal kjøre langt og barna er oppstemte og glade for å dra på ferie. De er selvfølgelig høylytte og aktive i baksetet – og for de voksne kan dette være irriterende. Men vil du ødelegge starten på ferien med å si at barna må være stille i baksetet? Kanskje det hadde vært lurt at et av barna sitter foran med sjåføren og mamma da retter den positive energien mot hyggelige ting de ser på veien. Pappa sitter da i baksetet og gjør det samme med lillebror eller -søster.

I bilen min har vi en regel: begrenset bruk av mobiltelefon. Mine to yngste barn er 13 og 10, og vi har veldig mange gode samtaler mens vi kjører. Derfor har vi ingen mobilbruk på korte turer til skolen eller kjøring til ulike arrangementer. Unntaket er dersom vi skal kjøre langt -da kan det være godt med en film eller aller helst en lydbok.

Oppsummering

Dersom du følger disse 3 prinsippene vil du kjenne at den dårlige samvittigheten slipper. Sannsynligheten øker for at dine barn vil vokse opp og bli trygge og gode voksne mennesker. Dette er en liten brøkdel av hva jeg kunne har skrevet om dette temaet, men følg med på bloggen, det kommer mange flere og utdypende poster om dette og annet som kan gjøre hverdagen deres som foreldre litt bedre.

Har du en personlig historie å dele om et av disse prinsippene?

Du kan også lese mer: Er det sant at du blir sterkere i motbakker…