Det er lett å tro at det som driver oss fremover i livet, er det vi vet. Tankene vi tenker. Målet vi har satt oss. Beslutningene vi tar. Men ofte er sannheten at det er noe langt mer subtilt og ubevisst som styrer kursen: følelsene vi ikke snakker om.

De følelsene som ikke fikk plass da de trengte det. De som ble gjemt bort fordi det ikke var trygt å føle dem – eller fordi ingen spurte. Kanskje det var sorgen du ikke visste hvordan du skulle bære, redselen du skjulte med et smil, eller skammen som snek seg inn etter en kommentar i barndommen som satte seg fast som en sannhet.

Disse følelsene forsvinner ikke. De bare går i skjul. Og i skjul former de oss. De former hvordan vi møter mennesker, hvordan vi håndterer konflikt, hva vi tør satse på – og hva vi trekker oss unna.

Et menneske kan være i full kontroll på utsiden, men være styrt av et usynlig mønster på innsiden. En slags indre gps som er programmert av gamle erfaringer og følelser som aldri fikk bli følt ferdig.

Ta for eksempel hun som alltid tilpasser seg, aldri tar plass, alltid setter andres behov først. Hun ser kanskje bare på det som å være snill. Men bak handlingene ligger kanskje en gammel frykt for å bli forlatt, eller for å bli oppfattet som “for mye”. Følelsen hun aldri snakket om, har blitt et mønster hun lever etter.

Eller han som alltid må prestere. Som aldri føler seg god nok, selv når han lykkes. Kanskje har han aldri fått høre at han var verdifull bare fordi han er. Kanskje lærte han at kjærlighet må fortjenes. Følelsen av utilstrekkelighet ble aldri sagt høyt – men den former fortsatt det han gjør.

Disse mekanismene er ikke feil. De er beskyttelse. Overlevelsesstrategier vi har utviklet for å klare oss – som barn, ungdom, voksne. Men det som en gang var beskyttelse, kan i dag være det som begrenser oss.

Vi trenger å tørre å møte det vi aldri fikk sette ord på. Ikke for å grave i fortiden, men for å forstå hva som egentlig former nåtiden. Når du blir bevisst på hvilke følelser du har lagt lokk på, får du muligheten til å begynne å leve et liv som ikke er styrt i det skjulte.

Det er som å ha en uoppdaget sårhet i kroppen – du vet ikke at den er der før noen berører den, men så skjønner du plutselig hvorfor du har gått skjevt så lenge.

Her er én måte å begynne:

Skriv et brev til en følelse du har unngått.
Ikke til en person – men til selve følelsen.
Start med: “Hei skyld / sorg / redsel / skam … jeg vet du har vært der lenge.”
La brevet bli en dialog. Hva ville følelsen svart? Hva trenger den fra deg i dag?

Noen ganger er det ikke mer som skal til enn å gi rom. Ikke analysere, ikke endre – bare tillate.
Tillate deg selv å føle det du aldri fikk lov til å føle.
Tillate deg å si det høyt, om så bare for deg selv.

For når følelsene får et språk, mister de makten over deg.
Og det er først da du virkelig kan velge selv – i stedet for å reagere automatisk.

"Følelsene vi ikke snakker om, former oss.
Men følelsene vi tør å møte, forløser oss."

Ønsker du hjelp med å forstå å bearbeide vanskelige følelser? Da er du hjertelig velkommen til å bestille en time hos Sigurd.