Det finnes en spesiell type tretthet som ikke kommer fra for lite søvn eller en lang dag. Den kommer fra noe dypere, noe vi kanskje ikke alltid legger merke til: følelsesmessig utmattelse.

Kanskje du kjenner deg igjen i dette: Du har hatt en tilsynelatende rolig dag, men etter noen tanker om en person, en situasjon eller en relasjon, kjenner du deg plutselig tung, tappet og urolig? Du har ikke løpt en meter, men kroppen kjennes ut som den har vært gjennom et maraton. Tankene kverner, energien synker, og det eneste du ønsker er å legge deg ned og ikke føle mer.

Dette er et tegn. Et tydelig signal fra nervesystemet ditt om at noe du holder på – kanskje til og med i stillhet – krever mer av deg enn du egentlig tåler akkurat nå...

Mange undervurderer hvor mye energi det koster å “bare tenke” på noe eller noen. Men tankene våre aktiverer kroppen. Det som skjer i hodet, skjer også i kroppen – med økt stressrespons, høyere kortisolnivå og anspenthet i muskler og pust. Derfor kan én tanke om en relasjon, en konflikt eller en gammel hendelse, tappe deg for energi langt utover det du tror er mulig!

Ofte skjer dette når vi prøver å bære noe som ikke lenger er vårt å bære. Kanskje du forsøker å løse noe for noen andre, føler ansvar for hvordan noen har det, eller går gjennom samtaler i hodet som aldri ble fullført i virkeligheten. Dette er emosjonelle bindinger som, hvis de ikke blir bevisstgjort, fungerer som usynlige lekkasjer av energi i hverdagen.

Her er én viktig pekepinn du kan lytte til:

5 spørsmål du kan stille deg selv når du kjenner deg tappet etter en tanke:

1. Føler jeg at jeg må “fikse” noe i denne situasjonen/personen?

2. Har jeg sagt ja til noe jeg egentlig ønsker å si nei til?

3. Prøver jeg å endre noe jeg ikke har kontroll over?

4. Kjenner jeg meg mindre verdt i møte med denne tanken/personen?

5. Føles dette som en plikt eller en lojalitet jeg ikke tør bryte?

Dette handler ikke om å skylde på andre – det handler om å forstå hvor grensene dine går. Når tankene dine tapper deg, er det ofte fordi de krysser emosjonelle grenser du ikke har satt enda. Du kan være for snill, for lojal, for tilpasningsdyktig. Og du kan samtidig være helt tom inni deg.

Så hva gjør man med det? Det første skrittet er å legge merke til når det skjer. Det neste er å tillate deg selv å sette en indre grense: “Dette får ikke ta mer energi enn jeg har råd til å gi.” Det kan bety at du må trekke deg litt tilbake, ta en pause fra relasjonen, eller si nei til et ansvar du aldri burde ha båret.

Noen ganger kan det være nyttig å skrive det ned. Ikke for å analysere, men for å synliggjøre hvor mye plass det faktisk tar. Kanskje ser du plutselig at 80 % av tankene dine handler om noe som ikke engang er i nåtiden. Kanskje innser du at den tunge følelsen i kroppen ikke handler om deg – men om at du prøver å bære noe for noen andre.

Du har ikke uendelig med energi, og det er ikke egoistisk å velge deg selv. Det er nødvendig!

For hver gang du frigjør deg fra en tanke som tapper deg, gir du deg selv plass til noe annet: letthet, tilstedeværelse, glede. Men det begynner med at du tør å spørre:
Hva er det i meg som tillater at dette tar så stor plass?
Og deretter: Er jeg klar til å slippe det?

Ønsker du hjelp i denne prosessen?

Da er du hjertelig velkommen til å booke en time hos Sigurd.