Synes du temaene høres spennende ut? Da burde du lese videre!

• Utviklingspsykologi – hva er utvikling og hvordan sikre en god utvikling
• Kognitiv psykologi – hvordan tanker påvirker følelser og følelser påvirker tanker i forhold til endring og måloppnåelse
• Læring og modellæring – ulike læringsteorier og praktisk kunnskap for endring og utvikling
• NLP og de ulike verktøyene denne metoden har å tilby
• Innføring i viktige trekk innenfor organisasjonspsykologi
• Ledelse og selvledelse
• «Brain based learning»
• Mye praktisk trening i å jobbe med andre mennesker
• I tillegg vil du lære Effektiv NLP og Psykologi på grunnnivå og masternivå

Master i Effektiv NLP og Psykologi 

Denne online utdanningen forutsetter at du har gjennomført en Practitioner diplom i NLP.

Hva er en Master i ENLPP? En Master er ikke en som mestrer alt, men som har mestret evnen til å lære å lese andre menneskers tilstander. Nøkkelen for å hjelpe folk ut av vonde og vanskelige følelser er å kunne bevege dem fra en vond tilstand til en positiv tilstand. Som en Master i ENLPP vil du lære en rekke teknikker som gjør at klienten selv kan ta kontroll og bevege seg fra en vond til en positiv tilstand. 

Ved avsluttet utdanning er du ekspert i å være i uptime og i å kunne sortere og bruke automatisk TOTE, Meta-modellen, Milton-modellen, målsetningsmodellen, tidslinjeveiledning, kalibrering av andre, modellering, optimistisk tenking, lesing av ansiktsuttrykk og å møte og lede et annet menneske. 

For å nå disse målene vil du bruke mye tid på å trene og trene og trene enda mer!

Et viktig mål er å jobbe med din egen kongruens slik at dine handlinger samsvarer med dine mål. Du vil jobbe med en dyp indre integritet og vil ha en forståelse for hvordan du skaper et godt samspill mellom din ”bevissthet” og din ”underbevissthet”.

LITT AV DET VI SKAL GÅ GJENNOM

Å lese andre på autopilot

I 1992 var jeg på Master Practitioner-kurs hos Robert Dilts i Santa Cruz, California – et fantastisk kurs og et fantastisk vakkert sted. Robert er utrolig dyktig, og noe av det beste ved kurset hans var en oppgave han ga oss som han kalte for ”behavioral puzzle” eller på norsk atferdsgåten. Vi ble trent opp til å tenke at den atferden et menneske viser oss er en gåte som vi må knekke. For å knekke gåten måtte vi være flinke til å lese andre menneskers tilstander. For å lese den andres tilstand måtte vi kunne gjøre kvalifiserte gjetninger basert på vedkommendes verbale språk og kroppsspråk. Vi måtte kunne følge med på hva personen sa og hvordan man sa det, med andre ord verbalt og ikke verbalt kroppsspråk. Ikke verbalt eller verbalt kroppsspråk består av veldig mange små tegn, som hvor øynene beveger seg, hvordan vedkommende puster, leppestørrelse, pupillstørrelse, ansiktsfarge, pulsen, ansiktsuttrykk osv. Mengden av informasjon er nesten uoverkommelig. For å få til å lese et annet menneskes tilstand må det ligge en del sorteringsferdigheter på det ubevisste plan, slik at du kan lese den andre på autopilot. 

Er det mulig å kunne lese andre folks tilstander på autopilot? All læring går gjennom 4 faser. 

Fase 1. Du ønsker bevisst å tilegne deg en type kunnskap som du pr. dags dato ikke har. Eksempler på dette kan være når du vil lære deg å kjøre bil eller snakke et fremmed språk.

Fase 2. Du går igjennom en fase med mye frustrasjon fordi du prøver å mestre ferdigheten, men tryner en god del. Gjennom prøving og feiling skaffer du deg den nødvendige erfaringsbakgrunn for å kunne mestre oppgaven. Når du lærte å kjøre bil, satt en kjørelærer ved siden av deg klar for å bremse, gasse og styre slik at du ikke krasjet bilen. 

Fase 3. Du mestrer oppgaven, men må fortsatt være bevisst på at du mestrer den. Endelig kan du kjøre bil. Men du må konsentrere deg om å bytte gir, bremse og clutche. Fortsatt er det forstyrrende hvis noen vil prate med deg eller du vil lytte på musikk.

Fase 4. Ferdigheten ligger på et ubevisst plan, og du gjør bare oppgaven uten å måtte tenke på det. Du kjører bil, men kan nå styre og bremse og clutche uten å tenke over det. Bevisstheten er fri til å samtale med andre, høre musikk eller forbanne deg over hvor idiotiske alle andre er i trafikken. Det virker som du er den eneste som virkelig kan kjøre bil.

Målet er å kunne lese andre på det ubevisste plan fordi dette frigjør bevisstheten til å kunne ha fokus på andre aspekter i kommunikasjon og coaching-arbeid.

Tilstand og endring 

Tenk på en tilstand som en fugleflokk på himmelen. Når de svinger opp til høyre, svinger alle fuglene samtidig opp til høyre. Når de stuper nedover, stuper alle nedover samtidig. Nevronene i kroppen din er fugleflokken, en tilstand er når alle nevronene svinger i en retning, og en ny tilstand er når alle nevronene svinger i en annen retning. 

All forandring innebærer endring av en tilstand. Du kan endre varigheten av tilstanden. Du kan gjør den kortere eller lengre. Du kan endre styrken av en tilstand ved å gjøre den mer eller mindre intens. Du kan endre stabiliteten av en tilstand ved å rendyrke den eller blande den sammen med andre tilstander. Du kan endre tempoet i en tilstand ved å gjøre den raskere eller langsommere.

Den gode samtalen

Hva er viktig for å kommunisere effektivt i en veiledning eller coaching samtale?

Ha alltid respekt for den du snakker med. Dette kan du gjøre ved å være bevisst på å skille mellom atferd og intensjon. Mange mennesker gjør ”dumme” ting, men de har alltid en positiv intensjon bak det de gjør. Derfor kan du møte alle, uansett hvem de er, med respekt. 

Når du møter noen med respekt, kommuniserer du en genuin interesse for den andre personen. Dette vil hjelpe vedkommende å bli trygg og å kunne vise sin sårbarhet og usikkerhet. Speiling og å være i uptime er to verktøy du kan bruke for å forsterke en grunnholdning du har om å vise respekt. 

De fleste mennesker er på søken etter å finne en løsning. Mange som oppsøker deg tror at de må bearbeide barndommen sin for å løse sine problemer. Som coach, ikke gå inn i et menneskes barndom med tro på at å løse opp barndomsminner vil skape en endring. Denne ideen bygger på en katharsis-modell fremmet av Sigmund Freud. Det er ingen forskning som viser at denne type terapi fungerer bra. Men jeg liker ikke å være kategorisk, og noen ganger kan du få en klient som mener dette er viktig for vedkommende. Da bør du følge klientens ønsker og samtidig ha fokus på å hjelpe klienten med å se det som har skjedd ut ifra et voksent perspektiv. 

For å gjøre dette ankrer jeg først den voksnes følelse av mestring, stolthet og styrke. Når jeg har gjort dette, ber jeg vedkommende å se et bilde/film av selv som liten. Hele tiden fokuserer jeg på at den voksne skal forbli voksen (bruk av ankre og ord). Når han/hun ser hva som skjedde ut ifra et voksent perspektiv, skal vedkommende svare på følgende spørsmål: “Hvordan har denne opplevelsen gjort meg til en bedre person?” eller: ”Hva var meningen med at jeg opplevde det jeg opplevde for mange år tilbake?”

Bearbeid barndommen kun når alle andre teknikker du har brukt ikke virker. Før du forsøker å bearbeide barndommen, start med å snakke med vedkommende om hans/hennes mål. Bruk det du har lært på Practitioner og still de spørsmålene som gjør at målet blir målbart. 

Når målet er klart, vil jeg be vedkommende å gå inn i problemtilstanden. Her må du passe på at vedkommende ikke intellektualiserer om målet, men faktisk får tak i de vonde følelsene som preger den vonde tilstanden. Når vedkommende er assosiert inn i de vonde følelsene, er det lurt å spørre vedkommende hva han/hun tenker mens han/hun kjenner de vonde følelsene. Å kartlegge både de vonde følelsene og de vonde tankene, gjør det mye lettere å hjelpe vedkommende ut av den vonde tilstanden. 

Bruk av BANK-modellen vil være naturlig for å hjelpe vedkommende med å lage gode motargumenter. Når du har gode motargumenter på plass, be vedkommende å assosiere inn i de vonde følelsene for så å bruke motargumentene for å stoppe de vonde følelsene. Da har du hjulpet vedkommende å gå fra en negativ tilstand til en positiv tilstand. 

Når vedkommende går inn i en positiv tilstand, kan du guide han/hun inn i måltilstanden. Hvis du repeterer dette mange ganger, vil prosessen bli automatisk - vedkommende begynner å assosiere inn i den vonde tilstanden, men da bruker han/hun motargumenter for å stoppe den vonde tilstanden for så å gå inn i måltilstanden. 

Ikke alle mennesker vil ha utbytte av denne metoden. Noen mennesker vil ikke kunne assosiere inn i den positive tilstanden eller inn i den negative tilstanden. Da vil ikke denne metoden fungere. De som verken kan assosiere inn i den negative tilstanden eller inn i den positive tilstanden, trenger mer hjelp enn en coach kan gi dem. Derfor anbefaler jeg at du henviser vedkommende til en kognitiv-emosjonell terapeut. 

Det neste steget er å befeste endringene på det ubevisste plan. Tidligere brukte mennesker hypnose for å få til dette. Men jeg har funnet ut at et menneske som ønsker endring, trenger ikke å bli hypnotisert for å få beskjeden inn i underbevisstheten. Det er nok å kunne bruke en metode som jeg kaller Fokusert Avslapning. Jeg vil forklare nærmere hva dette er i neste kapittel.

BANK- og Meta-modellen

BANK-modellen er en modell som jeg har utviklet basert på det jeg leste i Seligmans Lært Optimisme og annen litteratur om Kognitiv terapi. BANK-modellen er unik fordi det er et analyseverktøy for å skille mellom ulike problemstillinger for så å lage motargumenter, eller handlingsstrategier som raskt og effektivt løser problemet. Når BANK-modellen kombineres med Meta-modellen, har du et meget effektivt og kraftig verktøy for å hjelpe mennesker å nå sine mål. 

BANK er et akronym for Bevis, Alternativ forklaring, Nytteverdig og Konsekvens og brukes for å analysere tanker og utsagn. Når et menneske møter et problem, vil de automatisk forklare for seg selv hvorfor. Denne forklaringen kalles for forklaringsstilen og vil påvirke hva et menneske føler og hvilke muligheter vedkommende ser. 

Et menneskes forklaringsstil er veldig viktig fordi den forteller oss også om vedkommende skaper en mening med det de opplever. Mennesker som skaper en mening med det de opplever, er sunnere og sterkere individer enn mennesker som setter seg selv i offerrollen eller tror at alt er meningsløst. 

Hvorfor skjer dette med meg? Svaret på dette spørsmålet er et menneskes forklaringsstil. Forklaringsstilen kan analyseres ut ifra følgende modell: POTT, Personlig, Omfang, Tid og Tro. 

Personlig: Hvis et menneske tar noe veldig personlig, blir man sårbar, deprimert og kanskje selvdestruktiv. Typiske utsagn er: ”Det er min feil, jeg er en svak person ...” Årsaken til motgangen er at vedkommende klandrer kun seg selv. Å klandre seg selv er ikke å ta ansvar, det er å sette seg selv i offerrollen der du syntes synd på deg selv. 

Det motsatte av å klandre deg selv er å klandre andre. Hvorfor opplever jeg motgang? ”Det er din feil.” Når vi klandrer andre, setter vi oss selv i offerrollen. Det vi egentlig sier er: ”Jeg hadde lyktes hvis ikke du ødela for meg.” Det å lykkes er betinget av hva andre mennesker gjør eller ikke gjør. 

Optimister tror at de selv er årsaken til at livet går dem vel. De har en følelse av kontroll. De er ikke med på at andre mennesker ødelegger for dem. Ja, omstendigheter eller andre mennesker kan spille oss et puss, men den som har et ansvar for å lykkes er optimisten selv. Optimister bruker ikke tid på å klandre andre eller omstendigheter. De fokuserer på løsninger og muligheter. De tar ikke motgang personlig. ”Shit happens, wipe it up and get on with it.”

Personlig tenker jeg at livet er komplekst, og mye som skjer er utenfor min fatteevne, derfor er jeg ydmyk for at det alltid er mange medvirkende årsaker til et problem. Hvis jeg kan forstå flere av disse medvirkende årsakene, kan jeg treffe bedre tiltak for å rette opp problemet. Jeg ser på meg selv som en realistisk optimistisk person – ingen kan klandres fordi alt henger sammen i et kybernetisk system. 

Omfang handler om hvor mange områder i livet som blir berørt av et problem. En pessimist dramatiserer problemet. Det er ikke bare bilen som ikke starter, men også det å bli forsinket til et viktig møte, å få sparken fra jobben, kona vil skille seg fordi du ikke klarer å betale husleie osv. 

Optimister legger ballen død. Bilen startet ikke (punktum). De bekymrer seg ikke over at de kommer for sent til et møte, eller at de mister jobben eller at kona vil skille seg. De vet at det kommer til å ordne seg. På en eller annen måte kommer de seg på jobb, og selv om de skulle bli forsinket til et møte, tenker de at det vil gå bra. 

Hvor lenge varer motgangen? En pessimist dramatiserer hele tiden: ”Hvorfor skjer dette alltid meg?” kan man spørre seg selv. En pessimist føler seg fanget i en skjebne som ikke vil ham/henne vel, og at det alltid kommer til å være sånn. 

En optimist tenker motsatt: ”Jeg lykkes alltid.” Selv når man ikke lykkes, er man overbevisst om at det kun er et tidsspørsmål før man begynner å lykkes igjen. 

Hva vi tror på har sterk innvirkning i forhold til hva vi tør å begi oss utpå. Hvis du tror du er flink til å lære, vil du tørre å sette deg på skolebenken. Hvis du tror du er umusikalsk, vil du ikke prøve å lære deg et instrument. Tro gjør at vi er blinde til empiri, dvs. at vi ikke avstemmer hva vi opplever i forhold til hva vi sanser. Vi avstemmer hva vi opplever i forhold til hva vi tror. Et eksempel på dette er en prest som får beskjed av Gud at han kan gå på vannet. Presten kan ikke svømme, men allikevel tråkker han ut i vannet og forsøker å gå på det. Til tross for at han synker, fortsetter han å prøve å gå på vannet til han har fått vann over hodet. Til slutt drukner han. Troen hans var så sterk at han så bort fra det faktum at han ikke kunne stå oppå vannet. 

Hvis vi tror at livet er tilfeldig og meningsløst, vil vi lettere bli syke og ikke klare å overvinne livets motbakker. Hvis vi tror at vi lærer av alle våre opplevelser og at det er en mening med livet, vil vi lettere klare å takle sykdom og alvorlige problemer.

Du vil lære alt dette, pluss mye mer.

KORT OPPSUMMERING OVER NOEN AV PUNKTENE VI GÅR GJENNOM:

• Hva er en Master i ENLPP?
• Effektiv Coaching
• De beste NLP oppskriftene & gode spørsmål som åpner dører
• Den gode samtalen skaper tillit
• Tørre å ta den nødvendige samtalen
• Modellering
• Lese andres tilstander
• Karaktertrekk, personlighet & metaprogrammer
• Metaforer & fortellerkunst
• Meta Modellen
• Kybernetisk epistemologi
• Stressmestring i hverdagen
• Mental trening
• Fokusert avslapning
• Å kunne coache med hodet & hjertet
• Hva er god ledelse
• Hvordan få et lykkelig liv
• Hvordan lykkes som coach & veileder?